Sørensen, V.H, Andersen, A.H., Andersen, T., Rasmussen, A., Aagesen, A., Schnell, T., Pedersen, H.F., la Cour, P., Rottmann, N. (2024) Meaning in life after cancer: Validation of the sources of meaning card method among participants in cancer rehabilitation.
La Cour, P., & Schnell, T. (2023). Kilder til mening – kortmetoden, 2. rev. udgave. (dansk) Studia.
La Cour, P., & Schnell, T. (2023). Die LeBe-Kartenmethode, 2. Auflage. (tysk) Studia.
La Cour, P., & Schnell, T. (2023). Kilder til mening – kortmetoden. (norsk) Studia.
Böhmer, M., la Cour, P., & Schnell, T. (2022). A randomized controlled trial of the Sources of Meaning Card Method: a new meaning-oriented approach predicts depression, anxiety, pain acceptance, and crisis of meaning in chronic pain patients. Pain Medicine, 23(2), 314-325. https://doi.org/10.1093/pm/pnab321
Schnell, T. (2021). The Psychology of meaning in life. Routledge.
La Cour, P., & Schnell, T. (2020). Presentation of the Sources of Meaning Card Method: the SoMeCaM. Journal of Humanistic Psychology, 60(1), 20-42.
La Cour, P., & Schnell, T. (2019). Die LeBe-Kartenmethode. Studia.
La Cour, P. & Schnell, T. (2019). Sources of Meaning – Card Method. Studia.
La Cour, P. & Schnell, T. (2019). Kilder til mening – kortmetoden. Studia.
Schnell, T., & La Cour, P. (2018). Von der Tiefe im Leben sprechen. Erkenntnisse der empirischen Sinnforschung und Exploration von Lebensbedeutungen mit der LeBe-Kartenmethode. Wege zum Menschen, 70(1), 33-47.
Igangværende forskning
1. Sources of Meaning in life with heart disease. Development and evaluation of an intervention for cardiac rehabilitation. (Projektleder Nina Rottmann)
OVERSIGTSARTIKEL (Oprindeligt bragt i Dansk Psykolognyt)
Kilder til mening – kortmetoden. Presentasjon og evaluering av et redskap for å utdype eksistensielle temaer
Peter la Cour og Heidi Frølund Pedersen (oversatt til norsk av Bendik Sparre Hovet)
Oppsummering
Denne artikkelen presenterer en metode for å kartlegge og utforske kilder til personlig mening med en klient i løpet av én time. Metoden er forankret i både i eksistensiell teori og i empirisk psykologi om kilder til mening.
Metoden består av tre faser. 1) Ut fra 26 små kort med utsagn om mulige kilder til mening i livet oppfordres klientene til å velge de tre til fem kort som de synes ligger nærmest deres egne livs-orienteringer. 2) Ved hver av disse kortene innledes en semi-struktureret samtale om hvert utsagns mening, personlige innhold, betydning og aktuelle trusler og muligheter for personlig forandring omkring emnet. 3) Terapeuten oppsummerer klientens prioriteter, beslutninger og andre vesentlige deler av samtalen på et stykke papir, som han eller hun overleverer til klienten ved avslutningen av timen.
Kilder til mening – kortmetoden har vist seg å fungere som en nøkkel til en åpen og uanstrengt samtale om de ofte komplekse og sjeldent uttrykte eksistensielle dimensjoner.
Bakgrunn
”Mening i livet” har en betydningsfull plass i mye psykologisk teori og tenkning, men det er sjeldent at man ser emnet adressert direkte, særlig i dagens psykologi. Det er imidlertid skjedd et gjennombrudd med den tyske psykolog Tatjana Schnells empiriske arbeider med eksistentielle temaer (Tatjana Schnell, 2011; Tatjana Schnell & Becker, 2006; Tatjana Schnell, Höge, & Pollet, 2013), ikke minst fordi hun har som formål å arbeide med en operasjonalisering av feltet på en sensitiv og velreflektert måte.
Beskrives det litt karikert, har den profesjonelle eksistensielle samtalen i flere år metodemessig forsøkt å navigere mellom Scylla og Carybdis. I den ene enden av spektret arbeider den eksistensielle psykoterapien med fenomenologisk metode (Spinelli, 2007), hvor klient og terapeut møtes i et åpent, undersøkende rom med fokus på det unike i klienten og situasjonen. Fordelene er her en stor klient-følsomhet, en respektfull relasjon, og antatt varige endringer hos klienten. Ulempene kan til gjengjeld være et stort tidsforbruk, at viktige emner aldri dukker opp, og en stor arbeidsbelastning på terapeuten, pga. kravet om autentisitet og personlig nærvær. Til slutt er det en metode, som er vanskelig å kvantifisere og kvalitetssikre (Cooper, 2003).
I den anden enden av spektret har den kognitive psykologien (med forgreninger) også arbeidet med eksistensiell tematikk. Her arbeides det tradisjonelt etter manualer og strukturerende øvelser. Terapeuten arbeider pedagogisk og i terapien arbeides det med det som antas å være godt for klienten. Metoden har fordelen ved særlig organisatorisk forutsigbarhet og effektivitet, at den arbeider i faste moduler, og den er tidsmessig fastlagt. Alle fastlagte emner blir berørt, det er ingen overraskelser. Endelig er metoden enklere å kvantifisere og styre. Blandt ulempene kan nevnes ”one size fits all”-tankegangen, idet klientenes individualitet er prioritert lavt. Som med alle pedagogiske metoder rammer stoffet noen bedre end andre. Effektene måles i gjennomsnitt. For en del klienter oppleves de forutbestemte timene påtvungne og derfor ikke dypere integrerbare (Gilbert, 2009).
Det er mellom disse to ytterpunkter at det kan etterspørres en metode som ikke er alt for åpen (ustrukturert) og heller ikke for strukturert (begrensende). Det er her kortmetoden presenterer noe nytt.
Tatjana Schnells teoretiske arbeider kombinerer innsikt fra eksistensiell teori med empirisk vitenskap. Hun arbeider med meningen i livet, som man som psykolog kan spørre andre mennesker om direkte, og hun motsetter dette med meningen med livet, som man kan spørre teologer og filosofer om. Hun har gjennom mange års arbeidet med både kvalitativ og kvantitativ metode kommet frem til 26 kilder til mening, som hun igjen deler inn i fem dimensjoner, som kan fremstilles oppsummert som i Tabell 1. Det ligger velutviklet teori bak operasjonaliseringen hennes av kilderne til mening, og bak hennes spørreskjema for å registrere dem, Sources of Meaning (T Schnell, 2009). Spørreskjemaet er til nå validert på 14 språk, snart også på dansk og norsk.
| Dimensjon | Beskrivelse | Kilder til mening |
| VERTIKAL SELVTRANSCENDENS | Nærhet til en immateriell, overnaturlig virkelighet | Eksplisitt religiøsitet, åndelighet |
| HORISONTAL SELVTRANSCENDENS | Nærhet til omverdenen utover egne umiddelbare behov | Nærhet til naturen, Sosialt engasjement, Etterlate seg spor, Helse, Selvinnsikt |
| SELVAKTUALISERING | Nærhet til arbeid, utfordring, fremgang og realisering av eget potensial | Utfordring, Individualisme, Makt, Utvikling, Frihet, Oppnåelse, Kreativitet, Kunnskap |
| ORDEN | Nærhet til prinsipper, sunn fornuft, og det velkjente og utprøvde | Tradisjon, Jordnærhet, Fornuft, Moral |
| OMSORG FOR SELV OG ANDRE | Nærhet til fornøyelse, oppmerksomhet og varme, privat og i fellesskap | Fellesskap, Kjærlighet, Harmoni, Fornøyelse, Velvære, Omsorg, Oppmerksomhet |
Fremgangsmåte:
En rekke praktiske øvelser og utprøvinger har resultert i fremgangsmåten nedenfor, som er utformet på en slik måte at den kan gjennomføres i løpet av én time. Metoden kan deretter gjentas på et senere tidspunkt.
Konkret fungerer det slik:
«Her er 26 små kort med utsagn om ting som folk har sagt er av stor betydning for dem. Prøv å lese dem ett etter ett og legg dem i tre bunker:
* En bunke med de du er helt enig i: Dette er viktig i livet ditt (høyre)
* En bunke med de du er uenig i (til venstre).
* En bunke i midten med dem du ikke har noen klar mening om».
Mens klienten sorterer kortene, kan instruksjoner gis eller gjentas. Samtalen om sorteringen kan foregå fritt, men det oppfordres ikke til det. Mange klienter foretrekker å tenke selv.
Ta den høyre bunken (som klienten er enig i) og legg bort resten. Hvis det er mer enn fem kort igjen etter den første sorteringen, sier du:
«Prøv å gjøre det igjen. Denne gangen bare med det du virkelig synes er viktig på høyre side».
Fortsett å sortere til det bare er mellom tre og fem kort igjen i den høyre bunken. Hvis sorteringen varer lenger enn tre ganger, kan du si: «Som et siste trinn kan du prøve å bestemme deg for maksimalt fem utsagn som er viktigst for deg.
2. «Ta opp hvert kort i høyre bunke ett om gangen, les det høyt og spør:
a) «Hva tenkte du på da du valgte dette? (Tolkning)
b) «Kan du fortelle meg hvorfor dette er viktig for deg?» (Betydning)
c) «Har viktigheten endret seg over tid? Hvordan er det akkurat nå?» (Viktighet)
d) «Er det noe som truer eller hindrer deg i å leve i samsvar med dette akkurat nå?» (Trussel)
e) «Hva må endres for å gjøre dette mer fremtredende i ditt liv?» (Endring)
Skriv ned svarene, vis full interesse, senk tempoet i samtalen. Still spørsmål helt til området er dekket. Husk å skrive ned alternativer for endringer og tiltak. Når du har snakket om alle 3-5 kortene, kan det være lurt å snu dem ett etter ett og lese kategorien Source of Meaning på baksiden. Spør om ordene gir mening for klienten.
3. Lag et ark med dato og overskriften:
«Ting som er av spesiell betydning for meg». Skriv de 3-5 kildene til mening på forsiden av kortene (hvis de er meningsfulle, også meningsdimensjonen på baksiden). Skriv hovedpunktene fra den personlige samtalen under. Fokuser på muligheter og mulige handlinger. Gi klienten papiret.
Evalueringer
I løpet av de siste årene har kortmetoden blitt klinisk utprøvd og evaluert blant fagpersoner som i sitt arbeid ofte møter mennesker hvor eksistensielle temaer er viktige; totalt 54 fagpersoner med bakgrunn som prester, helsepersonell eller psykologistudenter og 3 evalueringer fra klienter er samlet inn. Majoriteten er kvinner (75 %) i alderen 26-64 år med en gjennomsnittsalder på 44 år. Alle deltakerne har prøvd metoden på «egen kropp», og uttalelsene handler derfor om deres egne erfaringer med metoden som «klient». Deltakerne fylte ut evalueringsskjemaer kort tid etter øvelsen og svarte både på kvantitative spørsmål og hadde mulighet til å gi utdypende, skriftlige tilbakemeldinger. Metoden er overordnet blitt evaluert positivt. Tabell 2. viser den kvantitative evaluering, hvor størsteparten av deltagerne opplevede metoden som verdt å bruke tid på, at den har stimulert til refleksjon over temaer man ikke normalt er bevisst på, og at metoden har hjulpet til å få større oppmerksomhet på egne kilder til mening.
| Kort-sorteringsøvelsen… | Helt uenig Helt enig | ||
| …fikk meg til å tenke på ting, som jeg normalt ikke tenker på | 18% | 25% | 46.% |
| … var verdt å gjennomføre | 0% | 13% | 87% |
| … ga meg en følelse av å kjenne mitt «sanne selv» bedre | 25% | 21% | 24% |
| … gjorde meg mer oppmerksom på mine personlige kilder til mening | 15% | 25% | 60% |
| … ga meg idéer til å leve mer egentlig | 20% | 42% | 38% |
| … bidro med innsikter, som vil være til fremtidig inspirasjon | 11% | 30% | 59% |
Blant de kvalitative utsagnene er det generelle bildet også her at deltakerne har opplevd øvelsen som givende – spesielt når det gjelder å skape større bevissthet om egne livsverdier og bevissthet om mulige avvik mellom idealer og faktisk levd liv. En deltaker uttrykker det slik: «Gjennom kortsorteringsøvelsen får jeg satt ord på prioriteringene mine eller livet mitt i noen få begreper. Det skaper klarhet», og en annen skriver: «En god øvelse som setter ord på noe som ofte er usagt». Flere deltakere uttrykker at de har blitt motivert til å gjøre noe med det som er viktigst i livet, og at kortsorteringsmetoden har gitt dem konkret hjelp til det. En deltaker uttrykker det slik: «Som et resultat av kortsorteringsøvelsen fikk jeg mot til å gjøre noe med situasjonen min» og en annen: «… fant en metode for å jobbe videre med det som er viktig i livet mitt». Andre deltakere skriver at metoden har bekreftet dem i deres måte å være og prioritere på. Metoden kan altså både sette i gang endringsprosesser – men også befeste det som fungerer godt og er meningsfullt for den enkelte.
Deltakerne understreker at det var vanskelig å velge ut 3-5 kort til slutt, men at det også var et viktig element for klarhet og prioritering. Tidsrammen fremheves av noen som positiv – som en deltaker sier: «Jeg setter pris på metodens vellykkede måte å skape klarhet og komme frem til viktige punkter på relativt kort tid». Andre deltakere mener at tidsrammen er for begrenset med tanke på de dype temaene som kommer frem. I tillegg kan man si at metoden ikke trenger å stå alene som en enkeltstående samtale, men kan brukes som et utforskende verktøy for senere terapeutisk arbeid. Andre fremhever det behagelige i metodens form – at det er noe lekent over den når man sitter med et sett kort. Det punkterer alvoret som kan komme i veien når vi skal snakke om våre innerste meningskilder. Kortene tilbyr rett og slett et språk som vi kan bruke. Som en av deltakerne skriver: «Det gjorde det lett å snakke». Et kritisk poeng er at kortene er forhåndsdefinerte, og at noen klienter vil derfor ikke kunne identifisere seg fullt ut med begrepene og uttrykkene som kortene tilbyr. Dette er en utfordring som kanskje ikke lar seg løse i de første rundene med kortsortering sammen med klienten. I løpet av samtalen kan du imidlertid hjelpe klienten på vei og spørre om han eller hun synes det mangler utsagn. Eller hvis klienten sitter fast i noen formuleringer, kan du spørre hvordan han eller hun selv ville formulert, hva de synes er essensen av kortets utsagn.
Til tross for manglene i språket er metodens styrke at den tilbyr et språk for eksistensielle temaer og en overkommelig måte å sette det i spill på. Flere av deltakerne ga uttrykk for at de ble inspirert til å bruke metoden i sine møter med klienter. Med denne presentasjonen håper vi at den også har vekket nysgjerrigheten hos flere fagpersoner og kan bli et meningsfullt supplement til den terapeutiske samtalen. Kortene finnes i trykt utgave og kan bestilles fra forfatterne. Vi henviser til nettstedet www.somecam.org for videre lesning, der det finnes lenker til empiriske og teoretiske artikler som utdyper bakgrunnen for metoden.
Kontaktadresser
peterlacour@mail.dk eller heidifrolund@clin.au.dk
Referanser
Block, J. (2008). The Q-sort in character appraisal: Encoding subjective impressions of persons quantitatively. American Psychological Association.
Cooper, M. (2003). Existential therapies. Sage.
Gilbert, P. (2009). Moving beyond cognitive behaviour therapy. The Psychologist, 22(5), 1–3.
la Cour, P., & Schnell, T. (2016). Presentation of the Sources of Meaning Card Method: The SoMeCaM. Journal of Humanistic Psychology. http://doi.org/10.1177/0022167816669620
Schnell, T. (2009). The Sources of Meaning and Meaning in Life Questionnaire (SoMe): Relations to demographics and well-being. The Journal of Positive Psychology, 4(6), 483–499.
Schnell, T. (2011). Individual differences in meaning-making: Considering the variety of sources of meaning, their density and diversity. Personality and Individual Differences, 51(5), 667–673.
Schnell, T., & Becker, P. (2006). Personality and meaning in life. Personality and Individual Differences, 41(1), 117–129.
Schnell, T., Höge, T., & Pollet, E. (2013). Predicting meaning in work: Theory, data, implications. The Journal of Positive Psychology, 8(6), 543–554.
Spinelli, E. (2007). Practising existential psychotherapy: The relational world. Sage.
Stephenson, W. (1953). The study of behavior; Q-technique and its methodology. University of Chicago Press.